Hva har NTNU HiST Attac gjort så langt?
Det hele begynte med Attac Norges lansering, eller snarere oversetting, av War on Wants rapport i starten av 2006. Denne rapporten fikk mange hoder i lokallaget vårt til å snu seg både hit og dit, og en kjapp rundtur på universitetsområdet vårt viste kjapt det vi hadde mistanke om: Coca Cola Company hadde mer eller mindre enerett på de gode, strategiske plassene i butikken, for ikke å snakke om de bråkete automatene som står på hvert eneste hjørne. Og dette et selskap om beviselig hadde langt ifra rent mel i posen? NTNU HiST Attac bestemte seg kjapt for at dette var et ypperlig tema for en «tenk globalt – handle lokalt»-kampanje. For hvilke konsekvenser vil det ha for verden at store selskaper får lov til å ture fram som de vil med mennesker og miljø, kun i jakt på profitt? Ikke bra.
Etter litt innledende krøll ble første fase satt i gang: Informasjonsarbeid. Informasjonen i Den Alternative Rapporten måtte etterprøves, utdypes, videreutvikles. En fant fort ut at dette måtte bli kampanjearbeid på lang sikt – avtalen mellom samskipnaden og universitetet gikk ikke ut før i 2009. Med «Den Israelske Boikotten» og bråket rundt den friskt i minnet gikk arbeidet litt i dvale.
Så, litt seinere, spratt det opp igjen. Informasjonsarbeidet begynte nok en gang. Resultatet denne gangen ble, foruten et par medlemmer med gode kunnskaper, en oversiktsnettside og en midtsideartikkel i Taklinger nummer 6.
Nå som informasjonsarbeidet var vell overstått, var det på tide å gå i bresjen. Det hadde altså blitt avdekket at Coca Cola Company hadde framforhandlet en felles avtale med alle samskipnadene i Norge. Vår lokale samskipnad var SiT, og vi tok derfor kontakt med ledelsen der for å få igang samtaler. Dette ble ikke minst nødvendig etter et par medieoppslag i diverse studentmedier, bl.a. et ganske så feilinformert innslag i Studentradion og en like feil notis i Under Dusken. Dette hadde vært svært dumt om SiT skulle misforstå hele greia før vi hadde begynt.
Derfor møttes vi to ganger før sommeren 2007 for å utveksle informasjon, tanker og ønsker. Attacs representanter framla den dokumentasjonen de hadde, med fokus på overtrampene i India, og ble møtt med takk og forståelse. Vi ville ha et likeverdig tilbud av leskedrikker, slik at det kunne bli mulig å kjøpe prodkuter fra Ringnes, Pepsi og andre leverandører med mindre svarte rulleblad. Særlig gjaldt dette automatene. Kjell Erik Ronæss, administrerende direktør i SiT Kafe og SiT Tapir, var vår kontaktperson. Han mente det var bra at studentene viste interesse for det tilbudet SiT ga dem, men at det var vanskelig å vite hvor mange studenter akkurat dette ønsket kom fra. Her sa SiT også at de økonomiske betingelsene i kontrakten mellom SiT og Coca Cola, en kontrakt som forøvrig er hemmelig, var svært fordelaktige i forhold til de konkurrerende tilbudene. De hadde heller ikke mottatt noe tilbud fra Ringnes når det gjaldt automater.
Konklusjonen på disse møtene randt litt ut i sanden: SiT lovet å komme tilbake til oss med informasjon om hva de hadde gjort, etter å ha fått inspirasjon på et felles seminar for alle samskipnadene i Norge, der bl.a. en trendanalytiker og en representant fra Coca Cola Company hadde vært tilstede. Det mest konkrete vi fikk vite var at de kunne tenke seg å satse på organiske og rettferdig-handel produkter.
Så begynte vi å planlegge en kampanje. Som første ledd benyttet vi oss av muligeten når Amit Srivastava, leder for India Resource Center, kom til Norge for å holde en møteturne. Møtet ble en stor suksess. Mange folk og høg engasjementsfaktor preget ISAK når Amit snakket engasjert om Colas feiltrinn i India, og hva som måtte til. Alle var klare for å arbeide videre med dette, og sette i gang en skikkelig god kampanje.
Så gikk luften litt ut av ballongen, eller kanskje bare ballongen gikk i dvale for vinteren? Det ble klart at NTNU HiST Attac ikke kunne klare å dra noe så stort som en anti-brusgigant-kampanje alene, og det ble pratet om å invitere andre organisasjoner.
Dette var da også det første det nyvalgte styret for 2008 gjorde etter årsmøtet: Vedtok å opprette kontakt med andre organisasjoner som kunne være interessert i å jobbe med dette. Ballen var i gang igjen.
